lørdag 24. januar 2009

-Like you just don't care...

Scenen: Ferie på Mallorca i fjor.Min kone og jeg går langs stranden. Den er full av tyskere, mange av dem gamle nok til å ha overlevd både en og to verdenskriger. Det er varmt i vannet. Vi er på vei til enden av stranden, forbi de verste folkemassene. En eldre rødmusset mann med én arm kommer gående i motsatt retning. Da han er i ferd med å passere oss glipper strandparasollen fra under armhulen hans. Han har allerede et strandnett i den ene hånden han har. Det ser ut som han sliter. Jeg er selvsagt en dannet, om enn ikke lenger ung, mann. Jeg ser på ham og begynner å strekke meg ned etter parasollen som duver i dønningene som slår innover oss. "Could I lend you a hand?", sier jeg. Han ser på meg.

fredag 23. januar 2009

Fra tale til tekst: Obamas Innsettelsestale

La meg begynne med å beklage så meget at denne bloggen ikke har vært påfallende aktiv i den senere tid. Strengt tatt er det vel undertegnede som ikke har vært aktiv, men det er et poeng som godt kan skjules bak retoriske unnskyldninger. Årsaken til den tilsynelatende inaktiviteten er hovedsaklig den plutselige suksessen til min engelske blogg,som kom noe overraskende på meg etter at jeg publiserte verdens første anmeldelse av The Day the Earth Stood Still. Word! Følgelig har jeg konsentrert meg om å tilfredsstille den hungrige engelsktalende lesemassen. De har nok ikke så mye å lese der i utlandet...

Jeg planlegger å snart komme med sjette del av min pressekritiske jeremiade, men ordet snart må ikke forveksles med andre ord som "umiddelbart" eller fraser som "i løpet av en ukes tid". Jeg er travelt opptatt for tiden og ofte har jeg opptil flere gjøremål per dag.

Nuvel. I et forsøk på å aktivisere denne norske bloggen noe, tenkte jeg å inkludere navnet Obama i overskriften og jammen bruker jeg det ikke også i teksten! Siden alle (dem i Oslo og utlandet) har såkalt Obamafeber, regner jeg med at de søker som gale etter alt som har med mannen og frelseren å gjøre.

Grunnen til at jeg tillater meg dette er at jeg skal gjøre noe så beskjedent til meg å være som å lenke til en sak fra New York Times i stedet for å forfekte mine egne meninger. Vår gamle venn Stanley Fish har noen riktig festlige kommentarer til hvorfor de såkalte ekspertene har snudd i synet på at Obamas seneste tale var relativt middelmådig. Jeg var jo ganske sikker på at jeg neppe var den eneste som hadde lagt merke til talens parataktiske preg, så det forbauset meg ikke at Fish har samme tanken. Det er en instruktiv og fin liten artikkel og den finnes her.